Om DN, sosiale produkter, tjenester og folk!

I dag (5.12) har jeg et innlegg på Kampanje.com – «Tilpass deg eller dø! » (http://bit.ly/QGywwY). Noe av essensen i innlegget beskriver en ny type gjennomsiktighet som innebærer at folk og virksomheter må fremstå etterrettelige. For å sitere meg selv:

«De nye kravene til åpenhet påvirker produkter og tjenester. Sannheten om dem vil bli kjent! Nye kvalitetsbegreper som “sosial mat”, “sosial energi” og “sosiale klær” er på vei. Sosiale produkter og tjenester må tåle dagens lys – også når de gås etter i sømmene under relasjonssamfunnets lupe i sosiale medier. [...] Når hypotesen om at informasjon kan styres eller holdes tilbake står for fall utløser det samtidig et behov for ny lederkompetanse og holdninger – et krav om “sosiale” ledere»

Et veldig konkret eksempel og en illustrasjon på hva dette handler om er historien om innlegget i Kampanje. De fleste som skriver vet at det ikke er lett å få ting på trykk – og at det ender med en runde hos mulige utgivere.  For meg handlet det om Kampanje, DN og Aftenposten. I dette tilfellet svarte Aftenposten, som har publisert flere av mine kronikker tidligere, høflig nei, og oppfordret meg samtidig til å levere inn nye ting til vurdering. DN svarte først «Tja» og ba meg stramme inn innlegget. Det var et godt tips (takk) og jeg sendte en ny utgave. Etter et par purringer fikk jeg beskjed om at innlegget skulle “på” i løpet av uka … men ingenting skjedde. Etter fjorten dager tok jeg igjen kontakt – og fikk beskjed om at det var en ny redaktør som måtte vurdere innlegget på nytt. Jeg mailet og ringte henne – som sa at hun skulle vurdere det og gi beskjed samme dag. Det ble helt tyst i en uke til. Ingen tilbakemelding. I en ny mail  informerte jeg om at jeg ville publiser i andre kanaler – hvis jeg ikke hørte noe i løpet av dagen. Ingen respons. Så gikk den til Kampanje – som publiserte dagen etter at de fikk innlegget. Først da ringte DN og spurte hva som hadde skjedd …

Poenget mitt er virkelig ikke at jeg er lei eller deppa over at jeg ikke fikk kronikken på i DN. Jeg er realist nok til å forstå at der i gården gjelder beinhard redaksjonelle prioritering. Det denne saken handler om er gjennomsiktighet, sosiale produkter, tjenester og folk. Jeg mener objektivt sett at den stilen DN kjører i denne saken virkelig ikke holder vann. Dessverre tror jeg at dette er ganske typisk adferd i mange redaksjoner. De lever fortsatt i den tro at de kan skalte og valte med sine nettverk – fordi det er alltid nok av informanter, skribenter og innlegge å ta av. Det er alltid noen som vil på. Med andre ord er det ikke så farlig med kunde- eller skribentbehandlingen. Som en rimelig kvalifisert skribent opplever jeg DNs behandling som arrogant og faktisk litt nedverdigende. DN på sin side opplevde kanskje at de rett og slett hadde for mye å gjøre og prioritere.  Uansett er det er ikke et godt utgangspunkt for et videre samarbeid – men derimot et utgangspunkt for denne bloggposten som DN ikke kan gjøre noe som helst for å stoppe. Vi snakker om en ny type gjennomsiktighet – hvor sannheten vil bli kjent.

Dypest sett handler det om dype endringer – hvor ny åpenhet og forventinger tvinger frem endringer som påvirker det bestående. Det andre hovedpoenget i artikkelen i artikkelen min var:

I boken “The end of business as usual” hevder Brian Solis at bedriftsledere og virksomheter trolig kan fortsette som før i kanskje åtte, ti år. På et tidspunkt vil imidlertid endringene være så store at et sannhetens øyeblikk oppstår. De eksisterende forretnings- og organisasjonsmodellene vil da være forvitret på grunn av relasjonssamfunnets påvirkning av forbrukeratferd, markedsmekanismer samt politiske- og regulatoriske rammebetingelser.

Dette er også en sannhet som gjelder for DN og andre småarrogante avisredaksjoner. Så derfor passer det bra med å avslutte med et sitat Linda Firveld la ut som kommentar til innlegget mitt på Kampanje:

«I have to change to stay the same. » (Willem de Kooning)

This entry was posted in Generelt. Bookmark the permalink.

One Response to Om DN, sosiale produkter, tjenester og folk!

  1. Almubarak says:

    Hei Kjell Trondsen.Som innlegget fra 28.04 sier, har jeg i opeapvgn en lang gjennomgang av definisjoner og kategoriseringer i opeapvgn. I en kronikk som me5 begrenses til 6000 tegn, kan man ikke fe5 med alt. Se5 til det at jeg ikke e5 ikke evner e5 svare Per Johnsen pe5 hans spf8rsme5l om hva jeg mener med etniske minoritetsungdommer. Jeg skulle veldig gjerne ha svart Per Johnsen hvis jeg hadde visst at det var Per Johnsen som satt bak tastaturet. Innlegget til Johnsen under masterbloggen min, er nemlig helt klart satt sammen av fraser som dukker opp i to anonyme (hvorav en veldig sjikanf8s) melding til meg pe5 Facebook. Meldingen pe5 Facebook hadde veldig mange likhetstrekk med innlegget. Flere av setningene var nesten de samme, og begge tekstene hadde nesten nf8yaktig samme me5te og sted e5 lime inn referansen pe5. Facebook-meldingene ble sendt under navnet Jon Hansen. Profilen til Hansen var lukket og profilbildet var av en en ulv. Ne5r to innlegg som er se5 like blir sendt fra to tilsynelatende forskjellige personer til to helt forskjellige fora, skjf8nner jeg at her er det noe muffens.Vil folk diskutere med meg, gjf8r jeg gjerne det, for dette er viktige ting som me5 sees fra flere sider. Men e5 diskutere med folk som sender sjikanf8se og usaklige innlegg under falsk navn, gidder jeg rett og slett ikke. Hvis Per Johnsen/Jon Hansen tf8r e5 ste5 fram med sitt ekte navn og operere som e9n person, skal jeg ta diskusjonene.