Jeg følger opp tråden på bloggen vår i vår, hva gjør sosiale medier med oss? Og er det forskjeller i måter å forholde seg til sosiale medier på?
Geelmuyden Kiese har avdekket at det er forskjeller på gamle og unge leders forhold til sosiale medier – surprise!!!
Hans-Petter Nygård-Hansen hevder at det er forskjell på kvinner og menns forhold til sosiale medier – seriøst!?!?
Klart det er, vårt forhold til teknologi er avhengig av hvilken tidsalder vi tilhører.
Og vi bærer med oss vår kjønns- og annen identitet og våre grunnleggende sosiale behov for å bli sett og inkludert uansett hvilken virkelighet vi beveger oss i.
Spørsmålet er om det er mulig å analysere dette langs flere akser enn gammel – ung, kvinne – mann?
Da er det jeg gjerne vil børste støv av Pierre Bourdieu (1930 – 2002) – den franske sosiologen hvis hovedverk Distinksjonen bør leses av alle med interesse for sosiale markører.
Ifølge WIkipedia er et av de viktigste skillene mellom Bourdieu og andre teoretikere er at han ser på klassene som teoretiske klasser som er fiktive grupperinger og bare eksisterer på papiret. Han bestemmer den enkeltes posisjon ut ifra plassering i «det sosiale rommet». De som befinner seg langt fra hverandre i «rommet» vil ikke forstå hverandre, mens de som befinner seg innenfor et avgrenset område vil være nærmere hverandre f. eks. i smak eller utdanning. Men det betyr ikke at de konstruerer en klasse i Marx forstand, det vil si en gruppe mobilisert for et felles mål og mot en annen klasse.
Hans analyse av varianter av småborgerlig smak i Frankrike er en klassiker som er både lett tilgjengelig og svært underholdende, og som gir forklaringen på hvorfor Kjell Inge Røkke trolig liker russisk kaviar.
Hans tese er at det meste av det vi gjør, gjøres for å plassere oss – distingvere oss – i forhold til andre. Langs aksene økonomisk kapital og kulturell kapital vil våre valg være preget av vår bakgrunn og hva vi ønsker å markere.
Min mor er høyskolelektor i forming. Det gir kombinasjonen relativt moderat/høy kulturell kapital og relativt moderat/lav økonomisk kapital i det norske samfunnet i dag. Hun liker Indisk mat. Det er rimelig og eksotisk. Kjell-Inge Røkke har så vidt jeg vet motsatt kombinasjon, og vil da være tilbøyelig til å like russisk kaviar.
De to formene for kapital er konvertible. En type kapital kan «veksles om» i en annen type kapital. Pengekapital kan byttes mot utdannelse eller andre former for kulturkapital, og kulturkapital kan selges til høy pris på et marked. Dette gjør at agentene kan «flytte» seg i det sosiale rommet. Kulturell kapital kan også veksles i sosial kapital, dvs. tilgang til visse sosiale kretser som kan gi status og åpne dører for videre investeringer og utbytte av kulturkapitalen. Den «rette» sosiale kapitalen kan også gi grunnlaget for å kunne tilegne seg «den rette» kulturelle kapitalen. Den habitusen som folk tilegner seg et eller annet sted i det sosiale rommet, på grunnlag av bestemte mengder økonomisk kapital eller kulturkapital, fører med seg ulike livsstiler og skaper forskjellige former for smak. De ulike livsstilene vi møter i det praktiske livet, er observerbare konsekvenser eller symbolske fremstillinger av den sosiale verden. Habitus er således et grunnleggende prinsipp som skaper ulike livsstiler i praksis, og samtidig et system hos den enkelte for å klassifisere og vurdere livsstiler som allerede finnes.
I de sosiale mediene kan vi smykke oss med sosiale markører uten at det koster oss noe. Hvilke muligheter gir ikke det? Så er spørsmålet hvordan vi bruker mulighetene og hva det gjør med oss.
Jeg har en god venninne som var fullstendig datanerd. Hun tilbragte timesvis foran skjermen med Cola og Grandiosa, du kjenner typen? Etter få år som ivrig Facebook-bruker er profilen helt endret. Hun har vært igjennom alle stadiene – fra nerd til Cup-cakebaker, og videre til ivrig frisksporter – om mulig den fremste klassemarkøren i det norske samfunnet i dag. Hun deltar nå i Birken både på ski og sykkel. Spørsmålet er om dette har styrket hennes sosiale kapital?
God klassereise i sommer!
