Jeg blir stadig vekk fasinert, overrasket og oppgitt over det stadig økende antallet eksperter på sosiale medier som kommer rekende. De kommer fra alle steder med varierende kompetanse, erfaring, innsikt og selvinnsikt. De finnes i alle farger og nyanser – noen fra reklamebyråer, It selskaper, undervisning, forsking, kommunikasjons- og mediebyråer. Alle trekkes til dansen rundt gullkalven – med vekslende danseferdigheter.
Noen lever for eksempel tilsynelatende av å konstruere fiffige løsninger som f.eks. juletre som lyser opp når noen poster en twittermeldinger med deres navn i (kul gadget og egentlig en forettingside) eller av å klø andre eksperter på ryggen på Twitter! Joda!
Men hva har de eller vi egentlig å fare med?
Noen forleder oss for eksempel til å tro at sosiale medier primært handler om folk under tretti, førti eller femti – avhengig av ekspertens alder. At det ikke nødvendigvis er slik illustreres for av en flott dame jeg kjenner. Hun er 77 og brukte hele desember til å gjete virtuelle Facebook Lufthansa reinsdyr i tett dialog med et femtitals dedikerte globale reinsdyrgjetervenner!
Noen av eksperter forleder oss til å tro at sosiale medier er noe grensesprengende nytt – hvor alle metoder og modeller må finnes opp på nytt fordi helt nye regler gjelder. Men er det egentlig slik?
Menneskets evne til å bygge relasjoner og å bedrive avansert kommunikasjon er vel i bunn og grunn det som skiller oss fra dyrene, så spesielt nytt er det ikke! Min erfaring er at veldig mye av den kunnskapen som allerede finnes innen disse områdene er høyst anvendbar også når det gjelder sosiale medier. Selvsagt er det mange nye utfordringer og nye elementer som må tas hensyn til, men det handler uansett om dialog, relasjon og kommunikasjon.
Derfor blir jeg ganske oppgitt over både historieløsheten og den manglende strategiske forståelsen som råder hos enkelte “eksperter”. Aktiviteter i sosiale medier må etter min mening sees i sammenheng med virksomhetens forretnings – og kommunikasjonsstrategi. De må baseres på virksomhetens identitet og verdier. Og de må sees i sammenheng med og samordne med aktiviteter i eksisterende kommunikasjonskanaler.
Derfor blir jeg lett oppgitt over “eksperter” som anbefaler “prøve å feile strategier” eller som går inn og overtar hele forvaltingen av virksomheters aktiviteter i sosiale medier. Det holder i min verden ikke.
Etter min mening må det minimum av strategiske avklaringer til før en virksomhet går tungt ut på sosiale medier. Det handler både om å definere retting, mål og ønsket effekt – men like mye om organisatorisk forankring gjennom prosess og kompetanseheving. Sosiale medier bør dessuten harmoneres og koordineres med aktiviteter i andre kanaler. Alt handler om det samme:
Virksomheten må eie sin egen kommunikasjon.
Men heldigvis har sosiale medier i økende grad begynt å finne sin plass og forvaltes der det hører hjemme:
- Som en rammebetingelse når det gjelder utformingen av virksomhetsstrategier
- Som en av mange kanaler i markeds- og kommunikasjonsstrategier og planer
Nå når dette er i ferd med å skje – er det da slik at enkelte eksperter sprekke og fordampe i sin egen inkompetanse?
Stein Arne Nistad (ekspert på sosiale medier)
Rådgiver
Itera Gazette
Leder av faggruppen for Sosiale Medier i DnD
Hei, vi har jo diskutert alt på Facebook – men fikk lyst å si to ord her også. Jeg synes dette er dårlig stil – enten det er ment humoristisk eller ikke. Jeg er hverken enig i beskrivelsen eller løsningen. Vi har få “sosiale medier eksperter” som selger varm lut i Norge. De aller alle fleste som driver med dette er svært kompetente folk med lang erfaring.
Alle er enige om at helhet, strategi og integrasjon er viktig. Også ekspertene. Men det må kunne gå an å gi råd til bedrifter om sosiale medier uten at det dermed betyr at alt annet skal legges ned.
Og jeg ser masse gode resultater ved at folk som kan tar over kanalene til bedrifter. Det er direkte feil å si at det “ikke holder”. Har masse eksempler på at det gir veldig gode resultater som bedriftene selv aldri ville fått til selv med den kompetansen de innehar.
Se ellers en bloggpost jeg skrev for en stund siden:
http://oyvindsolstad.no/2011/11/trenger-vi-eksperter/
Uhm – var, “luft” – ikke “lut. =)
Hvis ikke ““prøve å feile strategier”” er ment humoristisk, så er det enda morsommere.
Joda, jeg ser poenget. Mer om å og og kan du lese her: http://www.sprakrad.no/Sprakhjelp/Skriveregler_og_grammatikk/Aa_eller_og/ (Liker spesielt godt: Å prøve å lære å lese og skrive swahili tar tid) Dyslektikere i alle land foren eder!
Kopierer inn kommentaren min fra facebook;
Ah, enda en som mener måten jeg jobber med sosiale medier ovenfor mine kunder er feil. Enig med Oyvind i det han skriver både her og på facebook ang dette. Hvilke andre bransjer må man stå til rette og forsvare seg igjen og igjen og igjen? Jeg håper virkelig ingen opplever at jeg er en av de som vil fordampe i min egen inkompetanse – og hadde det ikke vært for at jeg var så opptatt med å levere god kommunikasjon på vegne av mine kunder og at det går såpass bra at jeg har alt for mye å gjøre, så skulle jeg jammen blogget et lite tilsvar til dette (mulig jeg må få til det uansett).
Synes for øvrig det er litt synd at dette utspillet kommer fra lederen i faggruppen for sosiale medier hos Dataforeningen. “Gamle ørner” i reklamebransjen som frykter utfordringen de mener sosiale medier vil gi, eller som ikke har satt seg godt nok inn i dette, men Nistad…? Deg liker jeg jo
Hei
jeg tror det er slik at alle som hevder de er eksperter, egentlig ofte bare er litt mer vitende enn de enda mer uvitende. At noen kan kalle seg eksperter på noe som har vart så kort, sier jo mye om dem – men enda mer om de som kjøper tjenester av disse “eskspertene”.
Brorparten av de som kjøper VG, sier jo avisen bare er full av drit, likevel kjøper de den. Ser du likheten?
Samme er det kanskje med de som kjøper tjenester av eksperter på sosiale medier og andre buzzwords.
Jeg holder meg til godt gammeldags vett og enkle logiske forklaringer og metoder, det funker på gamle og nye medier, sosiale og mindre sosiale.
BT
Jeg mener Nistad sikter til blant annet “slike som meg” og jeg vil derfor komme med en liten oppklaring BT; jeg har aldri kalt meg selv ekspert. Jeg blir kun kalt ekspert i settinger som dette (når andre putter meg i en bås basert på hvem jeg er og hva jeg gjør for våre kunder), eller når nettavisene skal sitere meg i artikler om sosiale medier (“ekserpene mener”).
For jeg er nemlig enig med deg; sosiale medier handler om godt, gammeldags vett – i tillegg til at man må bruke det vettet på en litt ny måte, se nye løsninger og muligheter, og vite om endel retningslinjer, regler og best/worst practises.
Javel.
Stein Arne, med all respekt: Til å jobbe med kommunikasjon og relasjoner, så må jeg si at det er overraskende at du viser fram en såpass fyldig bukett av argumentasjonsfeil i en post:
Her har du overforenkling, generalisering, stråmannsargumentasjon, appell til den allminnelige oppfatning, etc – alt på ett brett.
Jeg kan forsåvidt relatere meg til hjertesukket ditt – jeg føler av og til det samme – men jeg klarer ikke å ta teksten din seriøst på grunn av formen og stilen. Konstruktivt forslag: Finn et case – gjerne så du sparker oppover – og argumenter ut fra det. Dette blir jo veldig rettet mot “alt og ingen”, og umulig å forholde seg til.
Evt tvitre: “Ååååååh, det er så mange useriøse sosiale mediekonsulenter der ute!”
Du sier: Her har du overforenkling, generalisering, stråmannsargumentasjon, appell til den allminnelige oppfatning, etc – alt på ett brett.
Jeg sier: Ja det er åpenbart det som skal til for å skape liv og røre på en blogg. Legg til litt smådyslektisk språk, noen småkule å og og feil – og vips så har vi en bredt anlagt saklig og usaklig diskusjon gående
hindsight is 20/20
For det første: Jeg har åpenbart truffet noen tær. Innlegget var lett ironisk og ganske så selvironisk ment – men jeg ser at det ikke funka helt bra. Det beklager jeg.
Jeg bruker formuleringer som “oss” og jeg omtaler meg selv som “ekspert på sosiale medier” – noe jeg faktisk mener at jeg ikke er. På samme måte som en ikke blir forfatter av å skrive en enkelt bok – så fordrer ekspert noe mer.
Iflg. Wikipedia defineres en ekspert som:
En ekspert er en person vidt kjent for å være pålitelig teknisk og kunnskapsmessig, hvis evne til å dømme eller bestemme korrekt, rettferdig eller klokt blir gitt autoritet og status blant deres likemenn eller offentligheten.
Generelt sett mener jeg at det er altfor mange som profilerer seg som eksperter eller som anser seg som eksperter på dette fagfeltet. Mange er ekstremt gode på operativ bruk av sosiale medier – både for å profilere seg selv og sine kunder. De er åpenbart flinke rådgivere og konsulenter – men eksperter?
Senest i dag hadde jeg en diskusjon med to høyt skolert informasjonsmedarbeidere i en toneangivende norsk organisasjon. De adresserte dette fenomenet – ikke bare i markedet men også i forhold til undervisningsinstitusjonene. De etterlyste teoretisk belegg for det som ble hevdet – ikke bare synsing!
Selv fikk jeg en grundig leksjon i forhold til synsing og teoretisk belegge av Francis Sejersted. Jeg holdt et flammende innlegg om Internett og menneske/teknologi integrasjon – hvorpå Francis i sitt påfølgende innlegg på en høflig men helt adekvat og autoritær måte påpekte vesentlige svakheter i min argumentasjon – basert på faktisk kunnskap. Og han hadde helt rett. Jeg bedrev synsing – han representerte en formell ekspertise.
Jeg synes forøvrig det er et lite paradoks at flertallet av vi som omtales som og profilerer oss som eksperter, med noen hederlige unntak, er folk som har fartstid fra andre bransjer. Er det slik at det at vi engasjerer oss og bruker tid på sosiale medier gjør oss til eksperter? Eller er det heller slik at vi beveger oss inn på arenaen av ren skjer nødvendighet – fordi det er et nytt åpent kommersielt rom som må fylles? For Itera Gazette er det slik – men det gjør hverken meg eller andre i selskapet til formelle autoriteter eller eksperter på sosiale medier. Etter min mening kreves det faktisk mer!
Når det gjelder strategiske betraktninger, så var ikke “Prøve å feile strategier” ment humoristisk. Jeg har hørt dem uttalt på haugevis av konferanser – og jeg mener personlig at de ikke er gangbare – fordi de ofte ikke vil være forankret i noe som helst når det gjelder strategi eller konkrete kommunikasjonsmål utover ren tilstedeværelse. Det er risikosport på høyt nivå.
Når det gjelder AstridVU, så er jeg ikke i tvil om at hun både er dyktig og gjør en god jobb for sine kunder. Men jeg er altså faglig uenig. Jeg mener at virksomheter i hovedsak bør forvalte sine aktiviteter i sosiale medier selv – fordi de for det første bør eie sin egen kommunikasjon. I tillegg mener jeg at det virkelig viktige og nye i sosiale medier er den dialogen som skapes mellom kunder/interessenter og den dialogen som skapes med virksomheten. For virksomheter som makter å kanalisere denne dialogen innover i organisasjonen fører dette til interne endringsprosesser som bidrar til å tilpasse virksomheten bedre til markedet (Ref. Altimetres undersøkelse fra 2009: http://www.rankingthebrands.com/PDF/Engagement%20Scores%20top%20100%20brands%202009.pdf ). Derfor mener jeg at en 100 % outsourcing av disse dialogene ikke er en god strategi fordi en går glipp av de interne prosessene som aktiviteter i sosiale medier kan og bør utløse.
Igjen, Niestad – det er du som slenger om deg med eksperttittelen, ikke jeg og veldig, veldig få av de jeg kjenner som de dyktigste i denne bransen. Det er naturligvis noen, slik det er i alle bransjer (særlig nye bransjer) som skal profitere på selskapers uvitenhet, og som dermed slenger om seg med eksperttittel for å få kunder, skape seg en posisjon og “skumme” markedet for de mest uvitende kundene. Men det er slettes ikke flertallet og jeg tror heller ikke den type “eksperter” har lang levetid i bransjen.
Så til vår uenighet.
Jeg skjønner virkelig ikke ditt behov for å se så svart/hvitt på dette? Det som funker for noen, trenger ikke funke for den neste, osv. Og hvilket grunnlag har du for si noe om hvordan et selskap som engasjerer selskaper som mitt eget til å håndtere sin kommunikasjon i sosiale medier, lærer av dette? Såklart et selskapet ikke bør engasjere noen til å representere seg på facebook, blogg og twitter, for så la disse “sosiale medie-folkene” leve på en øde øy uten noen som helst tilknytning til selskapet. Men slik er det da vel ingen som opererer? Våre kunder har lært MYE om sosiale medier! Alt fra hva slags dialog som funker og ikke funker, hvilke kampanjer det kan lønne seg å kjøre, hvordan man kan skape engasjerende dialog og hvordan sosiale medier kan føre til ift lojalitet og stolthet internt. Til hva som er flaskehalsen i den overordnede driften i selskapet, hvilke områder selskapet har low hanging fruits ift produktutvikling, hvordan effektiviserer rekrutteringsprosesser, hvilke områder i landet det kan være økonomisk forsvarlig å åpne neste butikk. Osv osv osv. For ikke å snakke om; hvordan sosiale medier kan spille sammen med tradisjonelle medier som tv, radio, dm, bannere m.m. – og i noen tilfeller; hvordan sosiale medier kan på bedre måte gi andre “nye” tjenester som kundebase på mobil, barcodes, m.m., et godt sammenlikningsgrunnlag.
Og igjen – hvorfor så svart/hvitt?
Jeg tror det er _mange_ selskaper i Norge (og ellers) som opplever at de ikke klarer å omfavne sosiale medier på en god måte basert på dagens ressurser og økonomiske situasjon. Kanskje de har andre presserende utviklingsområder som må tas hensyn til først? Kanskje har de ikke et stort hovedkontor? Kanskje har de ikke ansatte med den rette interessen? Kanskje har de ikke en ildsjel som driver dette frem? Jeg tror det er mange selskaper som blir skremt av denne svart/hvitt-tankegangen, og som lures til å tenke at dette er skummelt, stort, vanskelig og uhåndterlig – og som dermed venter. Som venter på bedre tider, bedre situasjon internt, bedre ressurstilgang på ansatte, bedre økonomiske tider …og _det_ synes jeg er veldig synd. De går glipp av mye lærling og mye kommunikasjon og dialog i sosiale medier som kunne hjulpet de videre, kanskje raskere enn hvis de skal gjøre det på den tradisjonelle måten.
Ingen tær er tråkket på for min del. Jeg liker faglige diskusjoner, det er det som driver bransjen fremover – men jeg skjønner bare ikke hvorfor vi skal ha akkurat denne diskusjonen om og om igjen?
Selvsagt er det ikke så svart hvitt, og selvsagt har du rett i at dette har både med interne resurser og kompetanse å gjøre. Det er jo også derfor det åpner seg et betydelig marked for konsulenter og rådgivere innen dette området – og det er jo positivt!
Grunnen til at jeg formulerte dette så spisst, er en konkret case hvor en stor norsk virksomhet som både har nok ressurser og som etter min mening burde prioritere å utvikle og forvalte dialogen i sosiale medier selv – fikk et konkret råd fra et reklamebyrå om å kjøpe seg “likes” og å sette ut hele kundedialogen i sosiale medier til dem. Jeg mener det virkelig ikke holder som råd fra en “seriøs” aktør.
Når det gjelder store norske virksomheter så kjøper jo både Tine og andre store selskaper inn operative bistand til å utvikle og bistå med aktiviteter i sosiale medier. Det er selvsagt ingenting i veien med det så lenge erfaringer og kompetanse flyter inn i og tilbake til og utvikler organisasjonen. Prinsipielt mener jeg imidlertid at en virksomhet bør forsøke å eie og forvalte sin egen kommunikasjon – spesielt innen sosiale medier.
Forøvrig registrerer jeg at du og selskapet ditt både har masse cred og godt omdømme. Dere gjør åpenbart en veldig god jobb!
“Jeg synes forøvrig det er et lite paradoks at flertallet av vi som omtales som og profilerer oss som eksperter, med noen hederlige unntak, er folk som har fartstid fra andre bransjer.”
Ikke mitt inntrykk – men hei, det er kanskje annerledes hos dere. De fleste jeg kjenner som jobber med sosiale medier har lang erfaring fra medier, reklame, kommunikasjon og strategiarbeide.
Er veldig enig med Øyvind. Dette en ekstremt slitt debatt. Hvem av betydning er det som egentlig kaller seg “Ekspert på sosiale medier” nå om dagen. Dessuten er det vel ikke så mange som jobber med “sosiale medier” heller. De fleste som jobber med sosiale medier nå til dags har det nok mer som et fagfelt de er ekstra fokusert på innenfor felt som markedsføring, kommunikasjonsrådgivning, branding, management consulting (ikke så mange her ennå, men de blir stadig fler), osv.
I din konklusjon vil jeg påstå at du implisitt sier at det fortsatt er “business as usual” bortsett fra hvordan man tilnærmer seg markedskommunikasjon. I all ydmykhet mener jeg det er langt fra KUN en rammebetingelse for utforming av virksomhetsstrategier (jeg syntes forresten svulstig ordbruk blant konsulenter og bedrifter som ønsker å fremstå veldig profesjonelle er mye mer irriterende. I stedet for å virke profesjonell så mener jeg at det virker som man forsøker å dekke til usikkerhet med store ord).
Det er ikke feil at sosiale medier, eller det digitale generelt, bør være en viktig faktor når man utformer slike tanker. Det jeg reagerer på er forenklingen. Det er nettopp slike slike forenklinger som gjør at det digitale kun forblir en del av strategidokumentet.
Sosiale medier bør påvirke
- hvordan merkevaren bygges opp (eller om).
- hvordan man tilnærmer seg sine kunder (samt andre som er tilknyttet bedriften) og markedsføringsfaget generelt. (Dell vs HP, Amazon vs bokbransjen, lillevinkel vs resten av skobransjen i Norge)
- hvordan innovasjon drives på kryss og tvers av hele organisasjonen. (se på kodak for eksempel… De forstod dette litt for sent og så ikke konsekvensen av at sosiale medier er mer enn bare kommunikasjon, se på reiselivsbransjen, medie og underholdningsbransjen, klesbransjen…)
Kort oppsummert.
Punkt 1: “Eksperter på sosiale medier” finnes ikke lenger, og de få som eventuelt måtte dukke opp bør vi være takknemmelige for siden de utfordrer og tvinger våre respektive tradisjonelle bransjer til å være litt innovative.
Punkt 2: Om man ikke tar de sosiale aspektene ved det digitale alvorlig og analyserer de omveltende konsekvensene DET KOMMER TIL Å HA på våre tradisjonelle modeller (både fysiske og teoretiske), så er det nok bare å pakke kofferten før eller senere og dra på en lengre ferie.
Takk for meg! Jeg heter Theodor Tollefsen;)
Et veldig godt innlegg – og jeg er stort sett enig i alt du skriver. Konklusjonen din deler jeg fullt ut:
Om man ikke tar de sosiale aspektene ved det digitale alvorlig og analyserer de omveltende konsekvensene DET KOMMER TIL Å HA på våre tradisjonelle modeller (både fysiske og teoretiske), så er det nok bare å pakke kofferten før eller senere og dra på en lengre ferie.
Etter min mening krever det “å reformulere” våre tradisjonelle modeller både teoretisk kunnskap og innsikt i hvilke modeller (fysiske og teoretiske) som faktiske finnes. I tillegg må en forstå rammebetingelsene og de sosiale aspektene sosiale medier og det digitale introduserer. Den innsikten og kompetansen mener jeg ikke alle “SoMe eksperter” nødvendigvis besitter …
Stein Arne Nistad – du skriver også “Er det slik at det at vi engasjerer oss og bruker tid på sosiale medier gjør oss til eksperter?”
Hjelp. Ja, hjelp faktisk. Vi JOBBER med det. Hver dag. I årevis. Dette er en sterk forenkling av det som faktisk er tilfelle.
Jeg er selvsagt enig i at det skjer en masse læring og erfaringsinnhenting som gjør alle vi rådgivere og konsulenter som jobber med dette flinkere og utvikler faget. Poenget mitt er at vi står i fare for å gå i “coach” fella hvor det for noen år siden dukket opp coacher med svært varierende kompetanse over alt …
Jeg spurte forøvrig en av designerne på jobben om hvor mange designeksperter det finnes i Norge? Finnes det noen var svaret!
Aftenposten har forøvrig en ypperlig artikkel om hva vi kan lære av Arne Næss sine seks normer for saklig meningsutveksling fra femtitallet i dag. Tror det får bli min mening om dette..
http://www.aftenposten.no/meninger/En-saklig-nettdebatt–6739144.html
Det er jo fint dette, men det er ingenting her som ikke Aristoteles har formulert veldig godt allerede
Så absolut! Der er alligevel ikke rigtigt andet end shopping at komme efter i den her dødkedelige by Måske holder de endnu et, så hvis jeg får nys om det, skal jeg selvfølgelig nok give lyd…Jeg kan godt lide at du betegner dem som en “samling”. Så LYDER det virkelig af noget. Fantastisk!
Jeg ønsker å takke artikkelforfatteren. Tusen takk for ditt mot. Dessverre velger jeg å være anonym, siden jeg jobber i bransjen, men jeg har ikke tid til å følge opp denne debatten.
Det eksisterer dessverre et meget usunt klima for rådgvining innen sosiale medier i norge. Miljøet domineres av noen få premisleverandører for debatt, som har en tendens til å klø hverandre på ryggen og samtidig rakke ned på alle nye krefter som prøver seg.
Spesielt ille blir det når disse ekspertene setter mobbingen i system. Før jul opprettet noen av de s.k. ekspertene en gruppe på facebook, hvor de snakker dritt om alle selskapene i gjør noe “feil” på facebook. Misunnelsen over at et lite enkeltmannsforetak i bygdenorge med egen hjelp kan klare å få like stor oppmerksomhet som store, internasjonale merkevarer er til å ta å føle på. (Her er forresten linken om dere ønsker http://on.fb.me/xHJH2Z )
Undertegnede har vært i bransjen lenge. Det var akkurat samme tendenser når Internett kom for fullt og alle skulle ha nettsider, og min lærdom er å holde seg vekke fra slike mobbekulturer. Før du vet ordet av det, er man en av mobberne selv.
Jeg kunne gjerne pekt på navn, men regner med at denne meldingen blir lest av flere av dere som er innvolverte i denne kulturen. Et godt råd til dere (for jeg har truffet mange av dere, og dere er alle fine mennesker med familie, sosialt liv og mye fint å komme med ellers) er å spør dere selv: Hvordan oppleves jeg på nettet? Er jeg blitt en som fremmer meg selv ved å mobbe? Eller bidrar jeg til å snakke frem nye krefter og talent?
Hei, “Anonym ekspert på sosiale medier”:
Om gruppen tolkes som “en gruppe på facebook, hvor de snakker dritt om alle selskapene i gjør noe “feil” på facebook” så har vi bommet helt! Det er IKKE det som er poenget.
Tanken var todelt:
1) Å hjelpe folk som lurer på hvordan reglene er ved å svare på spørsmål. Det er ikke noe naturlig sted å gjøre dette, og det begynte å bli for mange spørsmål i andre grupper på Facebook. Så da ble gruppen laget.
2) Et sted der man kan varsle – slik at Facebook evt. kan følge opp om det ikke skjer noe. Det er dessverre ingen funksjon for dette i facebook, så de som ser konkurrenter få uforholdsmessige fortrinn foran dem kan ikke varsle det noen steder. For oss som jobber i store firmaer er det enkelt, fordi vi daglig har kontakt med Facebook. Om du driver en liten nettbutikk, så er det ikke sikkert du vet hvem du skal kontakte for å si fra når konkurrenten kjører ulovlige konkurranser.
Du skriver “Misunnelsen over at et lite enkeltmannsforetak i bygdenorge med egen hjelp kan klare å få like stor oppmerksomhet som store, internasjonale merkevarer er til å ta å føle på.”
Det er nok ikke et så veldig stort problem for de store internasjonale merkevarene om en liten aktør i Norge får suksess ved hjelp av sosiale medier. Men det er et problem for andre små norske firmaer om et av dem får masse tilhengere ved å bryte “Promotion Guidelines”.
At siden skulle bygge på misunnelse er synd å høre. Og det er synd det føles som mobbing.
Skal ta opp dette i gruppen, slik at det ikke kan misforstås.
Hei Anonym!
Jeg representerer selv et relativt lite firma, som har omfavnet mulighetene som ligger i sosiale medier som en kanal for kommunikasjon, markedsføring og kundeservice, og opplever nettopp det du sier; at vi små her får en mulighet til å markedsføre oss omtrent på linje med de store, ressurssterke aktørene.
Det jeg imidlertid er helt uenig i er måten du beskriver Promotion Guidelines-gruppen. Slik jeg oppfatter denne så er den en ressurs, ikke minst for slike som oss. Små bedrifter sitter ikke nødvendigvis med så mye kompetanse på Facebookregler internt, bruker heller ikke ekstern hjelp, og har definitivt ikke direkte kontakt med Facebook. Dette er et sted vi kan spørre om hjelp, samt lære av de casene som omtales og diskuteres i gruppen.
Jeg synes for øvrig det er helt i orden å melde fra om regelbrudd. At brudd slås ned på bidrar til konkurranse på like vilkår. En slik gruppe, der brudd varsles åpent, kan ha en oppdragende så vel som opplysende effekt. Når varslingen skjer åpent kan også de det gjelder få vite om bruddet, ikke bare Facebook direkte. Det er en god ting. Her har vi i nevnte gruppe et ansvar for å informere de bedriftene som omtales i gruppen om regelbruddene, ikke bare snakke “bak ryggen” på dem. Hensikten er jo å bidra til at alle følger reglene, snarere enn å få noen “tatt”.
Som et apropos kan jeg føye til at vi i vårt firma har gjort nettopp slike feil som omtales i Promo. Guidelines-gruppen. Jeg har ingenting mot at de feilene vi selv har gjort eksponeres i en slik gruppe, så alle kan lære av dem, da jeg oppfatter oppmerksomheten som vennligsinnet. Hadde det eksistert en slik gruppe da vi brøt reglene hadde vi kanskje blitt oppmerksomme på feilene vi gjorde og nådd å rette dem opp før Facebook straffet oss for dem.
Og helt til slutt må jeg si at oppfordringen du kommer med til sist i ditt innlegg er fornuftig. Vi kan alle gjerne stille oss selv noen kontrollspørsmål for å sikre at vi kommuniserer i riktig form og med riktig tone. Det er en selvfølge at vi (også på nettet) skal være fine med hverandre, og passe på at vi ikke oppfattes som mobbende.
Mvh Marte Klouman
Tusen takk Ja, det var det jeg tenkte på angående sykdommen hans, at det kunne bli et problem. Men min samboer ble hjemme med han og han ble syk også, men han fikk omgangssyke.Og jeg slapp ikke helt unna jeg heller, så jeg har gått med en mellomting hele uken. Vondt i hodet, frysebyer, slapphet, kvalme, magesmerter og null matlyst. Og så fikk jeg litesøvn siden de andre var syke også. Men jeg klarte meg gjennom uken og er ikke så reint lite stolt heller over at jeg ikke ga opp og sa jeg var syk. Ja, jeg ble litt fortørna over kommentaren til per, men jeg mener at folk har rett til å si sine meninger innen rimelighetens grenser i alle fall. Så jeg beholdt kommentaren og svartepå en høflig måte og ser du hvor bra det gikk? Jeg tror ikke det alltid hjelper å svare surt eller bli sinna eller slette kommentarer. Noen ganger må man bare ta tak i det. Og jeghadde sikkert følt det litt på samme måte om jeg hadde vært i hans situasjon, jeg må jo prøve å se det fra hans side også. Tusen takk vennen Lykke til med flyttingen og alt sammen, dere fortjener bare det beste
hehe. du er morsom, Stein Arne!
To ting:
1) Nok en argumentasjonsfeil: “Jeg har åpenbart truffet noen tær”, skriver du. Du indikerer altså at for å være uenig i din kritikk, så må man føle seg truffet. Det er så klart umulig å motbevise – men det betyr ikke at påstanden er sann. Umoden ting å skrive, når folk prøver å ta deg mer eller mindre alvorlig. (Igjen: Får ikke du betalt for å drive med kommunikasjon? (Kanskje ikke tekst/tale er ditt medium))
2) Jeg var ikke klar over at du beskrev deg selv, før du sa det sjøl. Det forandrer jo det hele!
PS. Hvis du føler deg støtt av noe av det jeg skriver, så er det ironi.
Kommer til å gå for tegnspråk fra å av
Hehe! I så fall høyner jeg med pantomime (og har eurytmi i ermet!).
Liker ikke anonyme innlegg.
Hvordan i alle dager skal man forholde seg til kommentaren til herr/fru Anonym? Enn så lenge velger jeg å ignorere kommentaren.
Synes det er merkelig at ingen virker spesielt interesserte i å prate med bedriftene som faktisk benytter seg av hjelp til å drifte frks Facebook, blogg eller twitter. Det vil gi betraktelig mer verdifull informasjon enn å drive disse endesløse debattene på om det fungerer eller ikke og hvorved det er bruk for konsulenter innenfor sosiale medier.
Det er også verdt å spørre seg om det er en annen gruppe enn de som driver tradisjonell markedsføring som har mer relevant kompetanse om denne kanalen.
Hei, med all mulig velvilje: Hva mener du med “prate med bedriftene”? Mener du at ingen spør bedriftene hva de får igjen av tjenestene de kjøper? Om jeg forstår deg riktig, så tror jeg du tar veldig feil. Jeg regner med de fleste som jobber med å tilby tjenester relatert til sosiale media har dialog med kundene (og sikkert også andres kunder/potensielle kunder) om effekten av ulike tiltak. (Men hva vet jeg? Jeg er ingen ekspert
)
Og så tror jeg ikke “kompetanse innen sosiale medier” kan måles langs en akse. Utfordringene er jo både tekniske, analytiske (marked/målgrupper/statistikk), strategiske og retoriske (samt ressursmessige) – altså at det ikke er en “gruppe” som har mer kompetanse enn andre.
Et lite ps: “Sosiale media” er ikke en kanal. Internett er en kanal; et sosialt medium er nettopp et medium. Noen sosiale medier er også plattformer. (Og mange bruker også “plattform” i overført betydning, noe som kan gjøre dette vanskelig å snakke om.)